Someday the silver moon and I will go to dreamland
I will close my eyes and wake up there in dreamland


Hei du.

Det er skikkelig fint å åpne blogginnlegg med «Hei du.», for jeg vet jo ikke hvem som ramler innom her og får et innblikk i mitt minimalt interessante liv. Å skrive «Hei du.» inkluderer jo liksom alle. Men nå ble visst dette en liten digresjon…

Jeg er ikke like sliten som før. Jeg har tatt det med ro. Jeg har kjøpt en fin, liten day planner med customized forside (meg og kjæresten –  fordi jeg innerst inne er litt teit og klissete og sånn) som jeg fører opp alle gjøremål, lekser og planer i. Å få alt ned på papir hjelper mer enn jeg hadde trodd. Allikevel kræsjer ting. Litt oftere enn de bør. Og da knyter det seg i magen igjen, og verden blir litt vanskeligere å forholde seg til. Stress. Farlige saker.

Det er forresten mange ting å glede seg over når verden blir sånn…

hermetikkbokser

klistrelapper i mange farger som kan klistres overalt hele tiden

å sende helt unødvendige meldinger bare fordi det er gøy,
selv om man vet at pengene på kortet forsvinner fortere enn man er forberedt på

granateplesaft

tynne thights i stedet for ullthights

den rare skjeggedama som alltid vandrer skremt rundt på kjøpesenteret,
men som nå har fått seg en altfor stor og lilla pelsjakke
og ser så glad og rar ut at man ikke klarer å glemme henne

fremtidsplanlegging hvor alt får et strøk av fantasimaling
og derfor blir stort og glitrende og problemfritt og fint

kiwi

pappaer (egentlig bare min pappa. selv om andre fedre sikkert er fine, de óg)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s