Tag Archives: life

Åsane Folkehøgskole 2010/2011

Heisann alle sammen (spesielt Anja, hihi).

Jeg er vel framme på Åsane Folkehøgskole.
Den ser cirka sånn ut:

Dagene har gått superfort, for det har vært tonnevis av informasjonsmøter, blikjentleker og fellesturer. Jeg har tilbragt to kvelder i Bergen sammen med David, og han har vært og besøkt meg de to andre kveldene. Det er helt fantastisk fint å bo så nærme hverandre etter å ha vært i et avstandsforhold så lenge.

Åsane Folkehøgskole ligger ironisk nok ikke i Åsane, men ved et lite sted som heter Hylkje – rett utenfor Åsane. Jeg fant kart!

Som dere kanskje ser er det et stykke fra skolen inn til Bergen sentrum. Cirka 20 km, som tar drøye 20 minutter med buss. Det er superfint, for da kan man være urban og isolert nesten på en gang. Jeg elsker det. Og omgivelsene her ute er helt utrolig skjønne! Fra soverommet har vi direkte utsikt ned til fjorden. Vakkert.

Jeg bor på internat fire. Rom 408. Det er ganske lite, men med noen smarte løsninger fikk Yri og jeg det til å funke. Bilder er på vei!

En typisk dag på Åsane starter med frokost fra 07.45 til 08.15. Så er det morgensamling med opprop, informasjon og et lite lærerinnslag fra 08.45 til 09.30. Hva som skjer etter morgensamling avhenger litt av hvilken ukedag det er, men det er som regel linjefag eller valgfag fra 10.00 til 11.15. Så er det lunsj fram til tolv, og skoletimer igjen fra tolv til to. Så er skoledagen slutt(!) og middagen serveres 14.45. Kveldsmat er 19.00, og skolebygget stenger 23.00.

Ved alle måltider får vi herlig vegetarmat! Både Yri og jeg er superimponerte, og har tenkt til å gi kokken blomster for den fine oppvartingen. hihi.

Nå står miljødugnad på timeplanen. Det vil si at internatene og rommene må ryddes. Jeg må nesten bare løpe og hjelpe til.

Flere oppdateringer og bilder er på vei!

Reklamer

Herlig!

Akkurat som Ida har jeg elleve dager igjen før jeg reiser. Ida reiser riktignok ut av landet, mens jeg reiser til Bergen – som foreløpig fremdeles teller som Norge, selv om faren min påstår noe annet. Allikevel er reisefeberen nesten uutholdelig. Jeg gleder meg sånn til å sette meg i bilen med The White Stripes-samlinga (fast roadtripmusikk!), klær, bestikk, innredning, toalettsaker og alt mulig annet jeg trenger for å overleve ti måneder på folkehøgskole.

Jeg har allerede snakket med en del av mine kommende klassekamerater, takket være facebook. Der er virkelig herlige folk. Har allerede funnet fellow movie geeks jeg kan se sære filmer med i sene nattetimer. Jeg har i tillegg funnet ut hvem jeg skal dele rom med. Ei herlig jente fra Stavanger. Hun heter Yri (hvor fantastisk er vel ikke det?). Hun deler redselen min for svaner, og forkjærligheten for prikker og oppdagelsesferder. Sånt hjelper masse på nervøsiteten.

Nå nærmer det seg flyttefest også. På lørdag braker det løs i nesparken, med godt humør og fine mennesker og forhåpentligvis fint vær også. Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda at jeg reiser fra alle sammen. Å forlate Moss er ikke spesielt vanskelig, det er mossingene det blir vanskelig å reise fra. (DERE ER SÅ FINE!)

Men nå må jeg rydde leiligheten og gjøre meg klar for jobb. Jeg krysser fingrene for kunder i godt humør og spillelistene uten techno og Rihanna…

Wow.

Hei bloggen lissom.

Det er evigheter siden jeg skrev her sist. Har ikke hatt behov for det. Ting har gått fort. Mye søvn. Mye latter. Mye tid tilbragt i armkroken til en viss fining. Mye tid tilbragt alene i mørket. Nesten en uke tilbragt på Slottsfjell. Nesten en uke til tilbragt på Rød Ungdoms Sommerleir.

Jeg oppdaget akkurat at forrige blogginnlegg var nummer 100. Bør jeg være glad? Eller en smule flau over min mangel på bedre ting å bedrive tiden med? Jeg er ikke sikker. Oh, og før jeg fortsetter vil jeg bare dele et skikkelig fint bilde med dere.

Bildet er tatt av Eline Lund Fjæren.
(jeg har linket navnet til flickr-siden hennes, altså)

For øyeblikket er dette bildet profilbildet mitt på fjesboka. Bare en smule beskjært. Siden jeg har rare bein og sånn. Legg merke til at jeg ikke skylder på at bildet får beina mine til å se rare ut. Jeg har virkelig rare bein. Anyways, for de som måtte lure er fjesbokbildet mitt litt sånn som dette:

Men nå sporet jeg virkelig av. Det jeg virkelig hadde lyst til å si var egentlig at jeg reiser snart. Lørdag 28. august skal jeg sette meg i bilen sammen med en mor og en far og et flyttelass på størrelse med et baobab-tre (for dere som ikke visste det, så er baobabtrær veldig, veldig store.) og sette kursen for Bergen.

Folk spør hele tiden om hva jeg egentlig skal gjøre i Bergen. Det er temmelig ukomplisert, egentlig. Jeg tar et friår. Et folkehøgskolefriår. En folkehøgskole er en skole der man velger en aktivitet man virkelig brenner for eller er skikkelig interessert i, og så bruker et år på å fordype seg i. For å si det veldig enkelt.

Jeg skal bo på skolen, sånn som det er normalt å gjøre på folkehøgskoler.  Det er et dyrt år. Cirka åttitusen. Nesten halvparten får jeg i stipend. Min linje heter skriveverksted. Vi skal skrive noveller, manus, sangtekster og mye mye mer. Skolen heter forresten Åsane Folkehøgskole, og nå linket jeg navnet til skolens hjemmeside. Om du har flere spørsmål er det mulig å spørre. Det pleier å hjelpe.

Sånn. Ferdig med å skrive. Trengte å få det der ut av systemet.

Ha en fin natt.

(… hei, anja. du er fin.)

I dag har jeg…

… klippet av meg nesten alt håret, og fått en lett og sommerlig følelse i hodet.

… pyntet meg i prikker og med sløyfe, og malt øynene svartere enn på lenge.

… vært i Oslo og ropt ut alle ordene i Hun Er Fri sammen med Raga Rockers.

… blitt vist fram på storskjermen i Frognerbadet med drømmende blikk og musikk langt inn i sjela.

… spist to kuler is fra Ben & Jerry’s, selv om den ene smakte helt feil fordi pappa ikke kunne huske hva han skulle spørre etter.

… hatt vondt i høyre nyre, selv om legene sier den er frisk nå

…. smilt til gamle damer som passerte og lyste opp når de så at jeg hadde kjempelite hår, som i tillegg var rødt og akkompagnert av en flagrende sommerkjole.

… kjøpt MOJO-magasinet, der Tom Waits har vært gjesteredaktør denne måneden. (det fulgte med en waits-komponert cd. hjerte.

Siden sist…

… har jeg strevd med å takle kyssesyken. Leveren min er kaputt, og jeg er isolert her hjemme på ubestemt tid. Hadde aldri trodd at skolefri kunne være så kjipt. Jeg savner sosialisering og sol og vind i håret. Bli frisk, kjære lever. Please?

… har jeg offisielt klart å holde på en kjæreste i hele seks måneder. Verdens fineste halvår. (Og verdens fineste kjæreste.)

… har jeg vært på jobbintervju for mcdonalds. Grøss. Jeg tror egentlig ikke jeg vil utdype det noe  mer.

… har jeg giret meg selv opp på folkehøgskoleåret mitt. Jeg gleder meg supermasse, både til å begynne på skolen og til å få bo i Bergen.

… har huset nede i gata blitt malt. Jeg aner ikke når de gjorde det, men plutselig var det bare grått. Alt forandrer seg så fort når man er ute i verden så sjeldent.

… har broren min plutselig fått fjortissyndromet. Noe som både er forferdelig underholdende og ufattelig irriterende. Jeg får likevel ikke lov til å klage, for han er enda ikke på langt nær så ille som jeg var.

… har Carl I. Hagen nok en gang vist seg fra sin beste side i media, og dratt familiekrangelen sin fram i media. Way to go, Carl. Det skal allikevel gis ros for at han har funnet andre å kjefte på enn innvandrere. Transvestitter er jo fine å variere med.

… har Spotify vunnet en (enda større) plass i mitt hjerte. jeg har funnet masse ny musikk, og har samtidig gravd fram en av spillelistene fra i fjor. I tillegg er jo den nye, oppdaterte og fjezboktilknytta versjonen en drøm. Fjorårets sommerliste er forresten her.

«cash», not «ash»…

dette er meg.

eller.. det var meg. på fredag.

men jeg ser sånn ca lik ut nå tror jeg.

(minus fårete smil, stol i bakgrunnen og sol rett i ansiktet)

håret mitt ser teit ut.
men bare fordi jeg aldri gidder å klippe eller farge det.

«lamest. excuse. ever.«
~Comic book guy, hvis han hadde hørt meg nå.


silly iceland, we said «send cash» – not «ash» !

…   jeg lo.

Someday the silver moon and I will go to dreamland
I will close my eyes and wake up there in dreamland


Hei du.

Det er skikkelig fint å åpne blogginnlegg med «Hei du.», for jeg vet jo ikke hvem som ramler innom her og får et innblikk i mitt minimalt interessante liv. Å skrive «Hei du.» inkluderer jo liksom alle. Men nå ble visst dette en liten digresjon…

Jeg er ikke like sliten som før. Jeg har tatt det med ro. Jeg har kjøpt en fin, liten day planner med customized forside (meg og kjæresten –  fordi jeg innerst inne er litt teit og klissete og sånn) som jeg fører opp alle gjøremål, lekser og planer i. Å få alt ned på papir hjelper mer enn jeg hadde trodd. Allikevel kræsjer ting. Litt oftere enn de bør. Og da knyter det seg i magen igjen, og verden blir litt vanskeligere å forholde seg til. Stress. Farlige saker.

Det er forresten mange ting å glede seg over når verden blir sånn…

hermetikkbokser

klistrelapper i mange farger som kan klistres overalt hele tiden

å sende helt unødvendige meldinger bare fordi det er gøy,
selv om man vet at pengene på kortet forsvinner fortere enn man er forberedt på

granateplesaft

tynne thights i stedet for ullthights

den rare skjeggedama som alltid vandrer skremt rundt på kjøpesenteret,
men som nå har fått seg en altfor stor og lilla pelsjakke
og ser så glad og rar ut at man ikke klarer å glemme henne

fremtidsplanlegging hvor alt får et strøk av fantasimaling
og derfor blir stort og glitrende og problemfritt og fint

kiwi

pappaer (egentlig bare min pappa. selv om andre fedre sikkert er fine, de óg)